Vannbaserte sprinkleranlegg ble opprinnelig i første rekke bygget for å beskytte eiendom, og slike anlegg blir fremdeles benyttet primært med dette som det viktigste siktemål. For prosjektering av sprinkleranlegg har de fleste land sin egen spesielle sprinklerstandard eller regelverk. Forsikringsselskapene har hatt en sentral stilling ved utviklingen av dette regelverket, og som regel vil bare sprinkleranlegg som blir utført og godkjent i henhold dette regelverket, oppnå premiereduksjon hos forsikringsselskapene. Ettersom dette regelverket primært er beregnet for industrien, hvor brannbelastningen og takhøyden er vesentlig større enn i boliger, institusjoner, hoteller og mindre bedrifter, vil anvendelse av dette regelverket medføre uforholdsmessig dyre sprinkleranlegg i den sistnevnte typen bygninger. Dette har ført til at det ikke har vært noe direkte økonomisk incitament for å installere sprinkleranlegg i bygninger hvor dette ikke er påbudt. Statistikk fra USA for 1988 /1/ viser at boligbranner forårsaket tap av 5065 menneskeliv, eller 80 % av de 6330 sivile som omkom i brann dette året i USA. Disse brannene forårsaket 22.600 skader på mennesker, eller 70 % av alle totale antall skader på mennesker forårsaket av branner i USA i 1988. Boligbranner utgjorde i antall imidlertid bare 23 % av alle branner i USA i 1988. Aret 1988 var på mange måter et typisk år i brannstatistikksammenheng i USA. Tilsvarende statistikk /2/ fra Norge for 1994 viser at 50 av de i alt 56 mennesker som omkom i brann dette året, omkom i brann i boliger. Det vil si ca. 89 % av de som omkom i brann dette året, omkom i branner i boliger. Dette tallet har vist seg å holde seg relativt konstant de senere årene. Av i alt 2899 branner dette året, var det 1727 boligbranner (inkl. fritidsboliger, boligbrakker og campinghytter) /3/. Boligbranner utgjorde altså ca. 60 % av brannene i Norge i 1994. Det statistiske tallmaterialet som ikke er vesentlig forskjellig i de andre nordiske landene, skulle indikere at det er et stort potensiale i økningen av sikkerheten i boliger, institusjoner, hoteller etc. ved blant annet økt bruk av sprinkleranlegg i denne typen bygninger. Et riktig installert og dimensjonert anlegg vil kunne slå ned en brann i dens tidlige fase, og det vil dermed forhindre at menneskeliv eventuelt kan gå tapt. Det som imidlertid har forhindret installasjon av sprinkleranlegg, er de relativt store kostnadene forbundet med sprinkleranlegg av den typen som gir premiereduksjon i henhold til regelverket i de enkelte land. Sprinkling av bygninger har frem til det siste ofte blitt oppfattet som en "siste utvei" når det, av forskjellige årsaker, ikke er mulig å følge regelverket for passiv brannsikring til punkt og prikke. Det er imidlertid et ønske fra myndighetene i de nordiske land at planlegging av sprinkleranlegg skal bli en naturlig del av prosjekteringen av nybygg. Det foregår for tiden internasjonalt et omfattende arbeide for å frembringe og dokumentere ny slokketeknologi for bruk i både bolighus og innen industrien. Dette omfatter også forbedringer av det tradisjonelle sprinkleranlegget. Det synes imidlertid som om regelverket i de fleste land, i liten grad, har oppfordret til å ta i bruk ny sprinklerteknologi. Dette til tross for at det er blitt utviklet en rekke nye sprinklersystemer de senere årene med til dels betydelig forbedret slokkeeffektiviteten og betydelig reduserte kostnader i forhold til de tradisjonelle sprinklersystemene. Den del av sprinkleranlegget hvor det har vært størst utvikling, har definitivt vært innenfor utviklingen av nye alternative sprinklerhoder. En rekke nye sprinklerhoder har blitt utviklet i de senere årene, hvor vannfordelingsmønsteret, vanntilførsel, vanntetthet og dråpestørrelse varierer innenfor temmelig vide grenser, avhengig av typen sprinklerhode.